Hallo!
Lovise og Mia er som en velsmurt glidelås. Yin og Yang. Totalt forskjellige, men ganske like! De har drevet hvert sitt foto-firma - Hereid Foto og Foto Gard i flere år, før de i årsskiftet 2024/25 fant ut at de er desidert best sammen. Hvis en av de står fast med en oppgave, enten pga manglende interesse eller begrenset kunnskap, står den andre parat til å overta! Dermed ble Karmøy Foto dannet i 2025 og spesialiserer seg innen ettårsfoto, konfirmant og generasjonsfotografering.
Fun facts
Lovise har ryddig innboks, Mia har pr dags dato 23776 uleste mailer.
Mia har minimalt med utstyr og alt har sin faste plass. Lovise har nok utstyr til å drive 26 bedrifter, og mangler du en gavepose eller tretti-ni, en gjennomsiktig paraply eller en tapedispenser så er det bare å komme og låne! (Og glemme å levere tilbake!)
Lovise er til tross for kaotiske tilstander på bakrommet et ordenshode, og er den voksne på jobb. Mia, som kanskje burde være den voksne (siden hun har 17 års forsprang på livet) gjør det hun får beskjed om, og synes det er en aldeles framifrå ordning!
Lovise
“Jeg staket ut kursen i tidlig alder, og har aldri hatt en plan B. Jeg visste at jeg skulle jobbe med foto, og jeg fant rimelig fort ut at jeg elsker alt som har med bryllup og hodestups-forelska par å gjøre!
Bilder og mennesker har vært min store lidenskap helt fra barneskolealderen. Dersom jeg ikke spiste godteri i ukedagene fikk jeg 50 kr i ukepenger av mamma og pappa. Med de femti kronene hadde jeg akkurat råd til å kjøpe et engangskamera en uke, og til å fremkalle bildene neste uke.
Jeg kan til tider være en workaholic, men når det er sagt syns jeg også at bare å leve livet er en fulltidsjobb. Når jeg ikke jobber fyller jeg dagene bl.a med klatring, trening, matlaging og ukentlig bading i sjøen, uansett vær. Jeg sier heller ikke nei takk til et strikkhopp og to. Mesteparten av tiden tilbringer jeg sammen med to prakteksemplarer av noen minimennesker, Villas og Henry, hjemme eller ute på tur.
Kom gjerne på besøk, men det er fint om du går hjem før kl 21. Ellers kan du slukke når du går… #A-menneske”
Mia
“En iboende panikk lurker i bakhodet. Tanken på å sitte i livets aften og tenke tilbake på alt jeg ikke turte å prøve. Jeg sier derfor stort sett ja til alle muligheter som byr seg, så lenge det høres kjekt ut. Jeg tenker at det man ikke kan, kan man lære seg. Og det man ikke liker, kan man slutte med.
Jeg har vært en outsider hele livet, og følt det som om jeg har vært en sirkel som har blitt trøkka ned i ymse firkanter opp igjennom årene. Har aldri passa inn noen steder. Helt frem til i fjor- da fant jeg mitt hjem i MDG Karmøy, en liten gjeng laget av det reneste gull.
Endelig fikk jeg treffe andre som forstår mitt tankesett, og som er enige i at å redde planeten kan være en fin ting å sette helt øverst på prioriteringslisten. Jeg ønsker å eie minst mulig. Jo mindre jeg har å forholde meg til, jo mindre tid blir stjålet til å lete, rydde, stable, flytte på ting.
Hever det ikke livskvaliteten i hjemmet i nevneverdig grad, lar jeg være å kjøpe. Når jeg først kjøper noe er pris mindre viktig, fordi det skal vare lenge. Følgelig har jeg et utviklet et anstrengt forhold til gaver. Kan det ikke spises, drikkes eller brukes opp, så har jeg større glede av at du beholder det selv.”
…
-
“Sjelden er jeg moderat interessert i ting. Enten er jeg lunken eller så er det bånntenning. Født uten dimmer, sier det jeg mener og ikke minst mener jeg det jeg sier, ellers kan jeg garantere deg jeg ikke hadde sagt det. Det er guds lykke at jeg ikke bryr meg nevneverdig om å være godt likt.
Eksempelvis tenker jeg generelt folk bruker alt for mye penger på ræl og altfor lite penger på skikkelige ting. Et annet eksempel er at jeg synes foreldre som gir barna sine smarttelefon utviser kritisk manglende vurderingsevne. Å gi en digital dings til et barn, med fritt leide til porno, vold, avhengighet og reklame hører i mine ører ut som grunn til å sende bekymringsmelding til barnevernet. Ulykken består i at de fleste familier i kongeriket da hadde vært registrert i systemet. Da er det bedre å engasjere seg politisk for blant annet å kjempe for å gi barna barndommen tilbake.
Jeg deler for øvrig tidligere nevnte hjem med to individer.
Morris (gutt, 9), er objektivt sett et mesterverk av en unge. Han ble omhyggelig snekret sammen på Klinikk Hausken i Haugesund. Det ble eksperimentert 5 ganger før de fant den ultimate miksen som resulterte i Morris på 6. prøverørsforsøk. Han lå nedfryst i et halvt år før han ble putta inn til ruging. Resultatet tatt i betraktning kan metoden anbefales på det varmeste, selv om hjemmelaget selvfølgelig også er gøy.
Tordis (katt, 17) ble født gutt, og oppfører seg som en hund. Hun har ryggrad som en nykokt spaghetti, og mangler samtlige av de arrogante genene som ordentlige katter innehar. Hun kan preike hull i hodet på hvem det skal være, og har siste ord i alle diskusjoner. Jeg er allergisk mot Tordis, men har jeg klart 17 år, klarer jeg noen til. Da legen min fant ut at jeg hadde katt (hadde på det tidspunktet to eksemplarer) ble jeg fortalt at før jeg kom tilbake til neste legetime så hadde jeg kvitta katten, null diskusjon. Rebellen i meg beholdt begge kattene og kvitta meg med legen.Noe jeg finner ekstremt tilfredsstillende her i livet er å skape verdi for andre mennesker, det gir meg en égo-boost som ikke ligner grisen. Fordelen er at flere drar nytte av det. Og det er her du kommer inn i bildet. Mitt mål er alltid å overgå dine forventninger. Skape noe du ikke trodde var mulig. Noe du kommer til å verdsette resten av livet, og som går i arv til dine barn. At mine bilder av dine skatter henger i ditt hjem gjør meg ydmyk og forbainna stolt, som en nordlending ville sagt. Og du- jeg skal ikke melde deg til barnevernet. Kors på halsen.
Send oss en melding!
Fyll ut skjemaet for en uforpliktende og hyggelig prat - den enkleste måten å finne ut som vi er rette valget for dere. Etter å ha fylt ut skjemaet hører du fra oss innen 24 timer (i ukedager).